Prisen på glasspakker er den samme uavhengig av tykkelsen, i hvert fall om du bare bytte selve glasset. Dersom du bytter hele vinduet, er det ofte noe dyrere fordi «passivhus-vinduene» har noe tykkere karm og ramme for å få plass til de tykke glasspakkene.
Opp mot 40 prosent av vametapet i en eldre bolig går gjennom vinduene, og derfor er det viktig å være bevisst på vinduene som energieffektiviseringstiltak.
Den mest energieffektive glasspakken
Isolasjonsverdien på vindusglass beregnes i U-verdi. Dette er en teoretisk beregning basert på en referanseverdi, slik at det er mulig å sammenligne energieffektiviteten på ulike glass.
En moderne to-lags glasspakke med 16 eller 18 mm avstand (spacer) mellom glassene som er 4 mm tykke, fylt med Argon og som har to energibelegg, har en U-verdi på ca. 1,0. Dette er mer enn dobbelt så godt som en typisk 3-trelags glasspakke fra 80-tallet, som hadde en U-verdi som var høyere enn 2,0.
Grunnen til at nye to-lags glass kan ha bedre U-verdi enn gamle tre-lags glass, er at de gamle glasspakkene ikke hadde energibelegg og de hadde den gang dessuten mindre avstand mellom glasslagene, 10 til 12 mm (derved mindre mengde isolerende Argon mellom glasslagene).
De mest energieffektive glasspakkene som masseproduseres i dag er minst 48 mm tykke. Vi kaller disse «passivhus-glass». Selve glasspakken har en U-verdi på 0,48 (Ug). De gjør at kravene i Tek-17 om U-verdi på minst 0,8 på hele vinduskonstruksjonen (inkludert ramme og karm som har langt lavere U-verdi enn selve glasset) blir oppfylt.
En moderne tre-lags argonfylt glasspakke på 36 mm med to energibelegg (dvs. 12 mm avstand mellom hvert glasslag), har en U-verdi på ca. 0,7, og oppfyller derfor ikke Tek-17 kravet isolert sett. Imidlertid tillater Tek-17 omfordeling av energieffektiviseringen, slik at det er den samlede U-verdi blir overholdt. Det er vanskelig å oppnå samlet 0,8-verdi dersom noen av vinduene får innmontert tynnere glasspakke enn 48 mm.
En moderne tre-lags glasspakke på 48 mm har ca. 30 prosent bedre isolasjonsverdi enn en 36 mm glasspakke (U-verdi ca. 0,5).
Alle bør velge passivhusglass
Dersom du skal bytte hele vinduene, så bør du ut fra det nevnte ovenfor vurdere å sette inn et «passivhus-glass» på 48 mm med en gang. Da oppnår du enklere en forbedret energikarakter.
Dette å ha de mest energieffektive vinduene i bygning, vil bli mer og mer viktig i årene fremover. Ikke bare fordi det gir lavere strømregning, men først og fremst fordi det forventes bli større fokus på dette ved taksering og finansiering samt kjøp og salg av eiendom (energiklassemerking).
Billigst å bytte bare selve glasspakken (ikke hele vinduet)
De fleste trenger imidlertid ikke å bytte hele vinduet, og bør heller ikke gjøre det. Både av hensyn til muligheten for ombruk av karm/ramme og dertilhørende miljøgevinst for samfunnet samt av hensyn til egen lommebok. Det koster nemlig vanligvis under halvparten av prisen å bare bytte ut selve glasspakken inni karmen/rammen (med tilhørende pakninger).
Det finnes i dag løsninger som gjør det mulig å sette inn «passivhus-glass» i alle eldre vinduskarmer (produsert etter 1960 og som har dobbelglass). Et eksempel er løsningen til Z-Clix som vi har skrevet om tidligere.
U-verdi
U-verdi sier hvor mye energi som går gjennom en konstruksjon på en gitt størrelse til en gitt tid. Det er en referansesstørrelse, som skal gjøre et mulig å beregne teoretisk energieffektivitet og sammenligne ulike produkt.
U-verdi beregnes både på selve glasset (glasspakken inni rammen) og på hele konstruksjonen (karm/ramme med glasspakke inni).
Kravene til U-verdi for vinduskonstruksjonen er i nybygg etter Tek-17 U-verdi = 0,8. For å få denne verdien på hele konstruksjonen, kan selve glasset ha en maksimal U-verdi (Ug) på 0,5. Det kreves for dette for masseproduserte glass i dag, at total tykkelse er 48 mm (18 mm argonlag mellom hvert glasslag som er 4 mm tykt evt. tykkere om det f.eks er sikkerhetsglass).
Dette betyr at dersom en benytter 36 mm glasspakke, vil ikke vinduskonsjonen oppnå U-verdi 0,8.
Tek-17 gir imidlertid anledning til såkalt «omfordeling», slik at dersom et vindu har dårligere U-verdi, kan dette kompenseres ved at andre har bedre enn minstekravet. Det kan aldri benyttes vindu med dårligere U-verdi enn 1,2 ved slik «omfordeling».
Kravene til U-verdi har endret seg over tid slik:
| Byggforskrift 2017 (Tek-17) | 0,8 |
| Norsk standard for passivhus 2013 | 0,8 |
| Byggforskrift 2010 (Tek-10) | 1,2 |
| Byggforskrift 1997 (Tek-97) | 1,6 |
| Byggforskrift 1987 (Tek-87) | 2,4 |
| Byggforskriftene mellom 1960 og 1970 | 2,6 |
| Byggforskriftene før 1960 | 2,8 |