RedaksjonenLøsningen er en ombruksløsning hvor det brukes en spesiell aluminiumslist, slik at karm og ramme kan brukes opp igjen i kombinasjon med det mest effektive glasset på markedet som er 48 mm tykt. Z-Clix gjør dette på stedet uten at karm og ramme å tas ut fra bygningskroppen.
Det var Teknisk Ukeblad som først skrev om saken.
Dagens løsninger gir ikke mulighet for å sette inn tre-lags glass i eldre åpningsvinduer produsert før 1992, og dersom de er nyere enn dette, så kan en glassmester i dag bare sette inn maksimalt 36 millimeter tykt glass sier Stig Sommervold i Z-Clix til ENEFF. I følge Sommervold er 48 mm glass ca. 30 prosent bedre enn 36 mm glass. Når en først bytter glassene, bør en sette inn det som er mest effektivt på markedet uttaler han samtidig som at han legger til at prisen er den samme på 36 og 48 mm glass.
Slik ser bunnlisten ut. Den gir maksimal plass til glass i glassrammen. Listen produseres med Z-Clix sitt verktøy ved Hydro Extrusion på Magnor i 75 prosent resirkulert aluminium (Circal). Bilde: ENEFF
Stig Sommervold forteller at løsningen er en videreutvikling av Harald Kvasnes sin løsning fra tidlig 80-tallet, hvor han konstruerte en list som muliggjorde at det kunne settes inn tykkere tre-lags glasspakker i datidens vinduskarmer. Løsningen ble etter en tid tatt ut av produksjon, blant annet fordi den var vanskelig å åpne opp igjen for senere glassbytter. Videreutviklingen vi har gjort, har dette som hovedforskjell fra Kvasnes sin løsning sier Sommervold.
Harald Kvasnes er samme person som utviklet en annen løsning på slutten av 50-tallet, nemlig vindushengslen som muliggjorde at åpningsvinduer kunne åpnes ved at det snudde opp-ned rundt sin egen akse. Dette muliggjorde at det enkelt kunne snus rundt, og vaskes på utsiden innenfra. Løsningen som ble kjent som Husmorvinduet (senere H-Vinduet), er Norges mest solgte vindu og står i nesten halvparten av norske boliger i dag. I tillegg er dette vinduet montert i en betydelig del av boliger i andre land, særlig Storbritania.
Hovedforskjellen på Kvasnes sin løsning og Z-Clix sin løsning, er at Z-Clix har felt inn et spor i list og festeklips, som gjør at listen kan åpnes igjen ved å skyve listen i list-retningen (girsystemet). Bilde: ENEFF
H-vinduet og familien Kvasnes er «med på laget» også denne gang, forteller Sommervold som selv har 30 års erfaring fra byggebransjen, hvorav de siste 15 år i vindusbransjen.
Side- og topplist. Den presses ved snapfit i riktig posisjon inn mot glasset, og gir maksimalt og jevn fordeling av trykk av glass inn mot pakning i bakkant. Det sikrer i følge Z-Clix luft- og regntetthet. Bilde: ENEFF
I følge Sommervold innebærer konseptet at det nå kan settes inn det best isolerende masseproduserte glasset som finnes i markedet i dag (48 mm tykt trelags isolerglass, med U-verdi 0,48) i alle karmer/rammer som er produsert etter 1960. Løsningen til Z-Clix er den eneste i markedet som muliggjør dette forteller han.
Dagens løsning som f.eks. hittil har vært benyttet av glassmestere, gir ikke mulighet til å sette inn trelags glass i åpningsvinduer produsert før 1992. Dette fordi listløsningene som hittil har vært benyttet har vært for tykk. For åningsvinduer produsert senere enn 1992, så gir disse listene plass til mer glass (56 mm dybde i fals), men likevel maksimalt plass til 36 mm glass. 48 mm glass som vi kan sette inn med vår løsning, er det samme som står i såkalte «passivhusvinduer» og gir nesten 30 prosent bedre isolering enn 36 mm glass forteller Sommervold.
Z-Clix løsningen med aluminiumskledning og 48 mm glass i en vinduskarm fra 1972 til venstre og med tradisjonell løsning med 2-lags glass på 24 mm til høyre. Forskjellen på U-verdi er hhv 0,48 til venstre og 1,0 til høyre. (Den grønne fargen i «spaceren» er illustrasjon på en annen løsning Z-Clix benytter med påmontering av ekstra glassplate på eksisterende glasspake). Bilde: ENEFF
I følge Sommervold er løsningen testet ved Sintef for både luft- og vanntetthet samt beregninger for U-verdi. Alle tester er bestått, og løsningen gjør at et vindu fra 1960 kan transformeres på stedet til å bli et moderne passiv-hus vindu som oppfyller kravene i TEK-17 til «halve prisen» av det det koster å sette inn nytt komplett vindu. Sommervold forteller også at løsningen er testet ut i flere pilotprosjekt, og at det er gjort beregninger for energikarakter som viser at de fleste eldre hus får minst ett opprykk i energiklasse bare ved å bytte ut vinduene på denne måten. Dette sier Sommervold skyldes at ca. 40 prosent av varmetapet i eldre boliger skjer gjennom nettopp vinduene.
48 mm trelags glass satt inn ved bruk av Z-Clix sin løsning i en vinduskarm som har falsdybde som var vanlig fra 1992 frem til i dag (56 mm). I disse kan en med tradisjonell pvc-presslist bare sette inn 36 mm glass i åpningsvinduer. Bilde: ENEFF
Energimedia Norge AS som eier ENEFF, er aksjonær i Z-Clix som er omtalt i artikkelen.
Isolasjonsverdi på glass (U-verdi)
Isolasjonsverdien på glass beregnes i U-verdi. Dette er en teoretisk beregning basert på en referanseverdi, slik at det er mulig å sammenligne energieffektiviteten på ulike glass.
En moderne to-lags glasspakke med 16 eller 18 mm avstand (spacer) mellom glassene som er 4 mm tykke, fylt med Argon og som har to energibelegg, har en U-verdi på ca. 1,0. Dette er mer enn dobbelt så godt som en typisk 3-trelags glasspakke fra 80-tallet, som hadde en U-verdi som var høyere enn 2,0. Grunnen til dette er at de gamle glasspakkene ikke hadde energibelegg og mindre avstand mellom glassene (derved mindre mengde isolerende Argon mellom glasslagene.
En moderne tre-lags argonfylt glasspakke på 36 mm med to energibelegg (dvs. 12 mm avstand mellom hvert glasslag), har en U-verdi på ca. 0,7. Det er denne glasspakken glassmestere bruker å sette inn i eksisterende åpningsvinduer i dag ved glassbytte.
Et moderne tre-lags glasspakke på 48 mm har ca. 30 prosent bedre isolasjonsverdi enn en 36 mm glasspakke (U-verdi ca. 0,5). Det er denne glasspakken Z-Clix benytter i alle vinduer.