Regjeringen økte støtten til energieffektiviseringstiltak for kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem (formålsbygg) for budsjettåret 2024. For 2024 er er det satt av ca. 300 millioner kroner.
Stort potensiale for energieffektivisering
I følge Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering av bygg fra oktober i fjor, er bare ca. 5 prosent av offentlige uteleboliger energieffektivisert i dag.
Potensialet for effektivisering er derfor svært stort. En rekke kommuner sliter med høye kostnader, herunder strømkostnader. De vil ved å energieffektivisere kunne få disse kostnadene betydelig ned.
Størst effekt ved å sette inn passivglass
Det største varmetapet i eldre bygninger går gjennom vinduene. Her forsvinner i mange tilfeller opp mot 40 prosent. Ved å bytte ut gamle vinduer (enten de er tolags eller trelags), og sette inn de mest isolerende glassene som finnes i markedet (dvs. passivhus-glass), så vil strømforbruket nesten kunne halveres.
For rett til støtte fra husbankordningen kreves at den samlede vinduskonstruksjonen i bygningen får en U-verdi på minst 0,8 (Tek-17 passivhus). I praksis betyr dette vanligvis at det kreves en glasspakke som er minst 48 mm tykk (passivhus-glass) i det enkelte vindu.
Hittil har det imidlertid ikke vært mulig for glassmestere å sette inn så tykke glass i eksisterende åpningskarmer/rammer, slik at hele vinduet derfor i stedet har måtte blitt skiftet helt ut for å få rett til støtte fra ordningen. Fullstendig utskifting av et vindu med karm/ramme er en dyr kostnad, og opp mot tre ganger så dyr som å bare skifte ut selve glasset og ombruke resten direkte i bygningskroppen.
Ombruksløsning gir «gratis» passivhusvinduer
Vi har tidligere skrevet om Z-Clix, som nå har utviklet og satt i produksjon en ny løsning som gjør det mulig å sette inn tykke passivhus-glass i alle vinduer produsert etter 1960 ved ombruk av eksisterende karm/ramme.
I følge Stig Sommervold i Z-Clix, innebærer løsningen at et typisk vindu i størrelse ca. 110 x 120 cm i gjennomsnitt vil koste ca. det samme som kommunen kan få i støtte fra Husbanken. Det inkluderer i følge Sommervold også delvis isolerende aluminiumskledning på utsiden av eksisterende karm/ramme, i den farge som kunden selv ønsker.
Sommervold presiserer at det fra utsiden ikke er mulig å se forskjell på en slik miljøvennlig ombruksløsning og et helt nytt komplett vindu. Løsningen er produsert i resirkulert aluminium ved Hydro på Magnor, med selskapets eget verktøy. Alle pakninger skiftes ut. Han legger til at dersom det er defekter på håndtak, lånekasse, hengsler eller annet, så har selskapet også tilgang til komplett sortiment av deler som enkelt kan skiftes ut.
Bilde av et 60 x 60 vindu fra 1972, som Z-Clix har transformert om til et passivhus-vindu med 48 mm glass og påmontert kledning i resirkulert aluminium på utsiden. Bilde: Z-Clix
Tilskuddet som gis til skifte av vinduer er ca. kr. 7.900,- pr. kvm glass i følge normen som benyttes i dag. Støtteordningen er derved så god, at kommuner kan få satt inn «gratis» passivhus-glass i sine formålsbygg, samtidig som de gjør dette ved ombruk sier Sommervold. Imidlertid revurderer departementet ordningen akkurat nå, og det blir sendt ut et forslag til endring i støtteordningen på høring. Det kan være at det for eksempel innføres en regel om at støtten uansett ikke kan bli høyere enn 50 prosent av faktisk kostnad. Dette ved en i følge Sommervold ikke før frem mot påske, da den nye forskriften antas å ville være klar.
De ulike tiltakene som gis tilskudd
Husbanken har laget en egen kalkulator for beregning av støtten til ulike energieffektiviseringstiltak. Her får en også opplyst hvilken energibesparelse tiltaket gir. Du finner kalkulatoren på Husbankens nettside og den ser slik ut:
| Kalkulator for beregning av energiresultat og tilskudd | |||
| Tekniske minimumskrav til det enkelte energitiltaket finner du i veilederen. | |||
| Legg inn riktig mengde i de hvite feltene for å se beregnet energibesparelse og tilskuddsbeløp. | |||
| Etterisolering yttervegger | |||
| Bygningskategori | Veggareal som skal etterisoleres (m2) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus | 0 | – | – |
| Boligblokk | 0 | – | – |
| Sykehjem | 0 | – | – |
| Etterisolering yttertak / kaldt loft | |||
| Bygningskategori | Takareal som skal etterisoleres (m2) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus | 0 | – | – |
| Boligblokk | 0 | – | – |
| Sykehjem | 0 | – | – |
| Utskifting og oppgradering av vinduer | |||
| Bygningskategori | Vindusareal inkl karm (m2) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus | – | – | |
| Boligblokk | – | – | |
| Sykehjem | |||
| Termisk isolering av rør og deler i energisentral | |||
| Bygningskategori | Antall meter rørisolasjon (m) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus | 0 | – | – |
| Boligblokk | 0 | – | – |
| Sykehjem | 0 | – | – |
| Solceller | |||
| Bygningskategori | Installert effekt peak (kWp) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus/boligblokk/sykehjem | 0 | – | – |
| Solvarmekollektor | |||
| Bygningskategori | Samlet kollektorareal (m2) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus/boligblokk/sykehjem | 0 | – | – |
| Varmepumpe væske – vann | |||
| Bygningskategori | Installert effekt (kW) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus/boligblokk/sykehjem | 0 | – | – |
| Varmepumpe luft – vann | |||
| Bygningskategori | Installert effekt (kW) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus/boligblokk/sykehjem | 0 | – | – |
| Biokjel for fast brensel | |||
| Bygningskategori | Installert effekt (kW) | kWh | Tilskudd (kr) |
| Småhus/boligblokk/sykehjem | 0 | – | – |
| Sum alle tiltak | |||
| kWh | Tilskudd (kr) | ||
| 45 | 7 900 | ||
Du kan lese mer om dette tilskuddet samt andre energieffektiviseringstilskudd kommunene kan få på Husbankens nettside.
Eier av Energimedia Norge som er aksjonær i Eneff, er også aksjonær i Z-Clix som er omtalt i denne artikkelen.