Energimyndighetene har dessverre ingen god track record når det gjelder økt satsning på energieffektivisering. 21. desember, den dagen sola snur, blir det 15 års siden Stoltenberg II satte ned et eget utvalg for å utrede en «handlingsplan for energieffektive bygg», men 21.12.2009 skulle ikke bli noen merkedag for nye og lysere tider for arbeidet med energieffektive bygg i Norge.
Det var ikke Olje- og energidepartementet som satte ned utvalget heller, det måtte Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete ta seg av for å få energieffektivisering på det politiske kartet.
- august 2010 leverte så «Arnstad-utvalget» sin innstilling til Navarsete. Navnet fikk utvalget av lederen Eli Arnstad, tvillingsøster til den mer kjente SP-politiker Marit Arnstad. Eli Arnstad ble i 2001 leder av nyopprettede Enova, som hun ledet til 2007. Enova er et statsforetak (SF), etablert nettopp for å fremme en energiomstilling vekk fra bruken av fossil energi. I den sammenhengen er selvsagt satsning på energieffektivisering sentralt. Med bakgrunn fra Enova hadde Eli Arnstad god bakgrunn for å lede utvalget.
Hva var så hovedkonklusjonene i innstillingen fra utvalget, – og hva ble innstillingens skjebne?
Hovedkonklusjonen vakte betydelig oppsikt. Ifølge utvalget var forbruket av strøm til oppvarming av bygg i 2010 ca 80 TWh, dvs over halvparten av all strøm vi produserer i normalår. Ifølge utvalget kunne dette reduseres med 10 TWh allerede innen 2020, og med 40 TWh, altså en halvering, innen 2040! Sintef har senere gjort tilsvarende vurderinger.
Det er til sammenligning tankevekkende at samlet vindkraftproduksjon i 2020 ifølge SSB var på 9,9 TWh. Da hadde folkeopprøret mot vindkraft på land i 2019 tvunget Solberg-regjeringen til både å skrote den stort opplagte «Nasjonal ramme for vindkraft på land» og til å stanse all konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk. Selv om sittende regjering i 2022 nyåpnet for konsesjonsbehandling, er det så langt ikke gitt nye konsesjoner.
Når det gjelder Arnstad-rapportens skjebne er det en nokså sørgelig historie, og kan best bestegnes som et tilløp uten hopp. For utvalgets forslag ble ikke fulgt opp gjennom bevilgninger til insentiver som var i nærheten av å kunne utløse det potensialet utvalget hadde vist. Hverken Stoltenberg II eller Solberg-regjeringen fikk fart i sakene, og det har heller ikke dagens regjering fått til. Tildelingene av midler kan nærmest kalles trenering.
Nils Kristian Nakstad overtok som direktør i 2008, og er fortsatt leder av Enova. I hans tid har organisasjonen endret karakter vesentlig, og bruker nå det meste av midlene på ny energiproduksjon, og svært små midler på energieffektivisering. Dette stemmer godt med de politiske signalene Enova har fått.
Halvårsrapporten for 2024 viser retningen. Av nærmere 7 milliarder kroner kontraktfestet har opp mot 60 % ifølge rapporten gått til havvind og maritim sektor. Største enkelttildeling, på 2 milliarder, er gått til GoliatVIND. Uttesting av en amerikansk bygd havvindturbin (på land) i Sløvåg i Sogn har fått 333 MNOK. Så har da også halvårsrapporten fått et illustrasjonsbilde der et barn holder en leke-vindturbin!
Disponeringen stemmer godt med departementets «føringsbrev» for Enova for perioden 2021-24. Der står blant annet dette: «Enova skal årlig stille til disposisjon minimum 300 millioner kroner til tiltak hos husholdninger og forbrukere for å bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
Det ble i 2020 bevilget 2 mrd. kroner til Klima- og energifondet som del av en grønn omstillingspakke. Midlene skal anvendes til å forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien og bidra til grønn omstilling på veien ut av krisen i tråd med omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Midlene skal støtte opp under grønn teknologiutvikling innenfor eksempelvis leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi, herunder teknologi innenfor områder som hydrogen, batteriteknologi, havvind og grønn skipsfart.»
Kontraktfestet støtte i 1. halvår 2024 var samlet på 6689 MNOK. Av dette gikk 407 MNOK (6 %) til yrkesbygg og 389 MNOK (5,8 %) til private bygg. Samlet knapt 12% til energieffektivisering i bygg. Mens altså hydrogen, batterifabrikker og havvind fikk de store beløpene.
Når skal myndighetene gå fra store ord til store penger på et område som ikke bare er uten konflikter, men som også vil utløse tusenvis på tusenvis av årsverk innen byggfagene? Samtidig som flere titalls TWh strøm frigjøres uten noe nedbygging av natur!