I dag er det nærmest unntakstilstand i Sør-Norge (NO2). Prisen på strøm vil komme opp mot 13 kr/kWt inkl. nettleie og avgifter i ettermiddag. Flere bedrifter må sannsynligvis trappe ned og noen holde stengt. Strømforbruket bare i dag vil tilsvare nesten en halv måneds strømforbruk, med ordinær «høy» strømpris på ca. 50 øre/kWt + nettleie og avgifter.

Strømprisen vil være høy hele dagen fra morgen til kveld. Den høyeste prisen er mellom klokken 17.00 og 18.00.

Ny rekord

Strømprisen har aldri tidligere vært så høy i Sør-Norge som den er i dag.

Forrige rekord var i august 2022, da det var kaldt og ikke så lang tid etter at krigen brøt ut. Den gang var prisen «bare» 8,22 kr/kWt.

Tjener 100 millioner

I følge Europower vil strømprodusentene i Sør-Norge bare den ene timen mellom kl. 17.00 og 18.00 tjene 100 millioner kroner.

I løpet av hele dagen vil de tjene nesten en milliard kroner.

Det er i hovedsak produsentene i Sør-Norge som leverer i de dyre prissonene, som har denne inntekten.

Høy pris også på østlandet (NO1)

Det blir også høy strømpris på Østlandet i dag (NO1). Pristoppen blir opp mot 8 kr/kWt inkl nettleie og avgifter.

Årsaken til at Østlandet har lavere strømpris, er at tysklandskabelen går inn i sone NO1 og at det er flaskehalser mellom sone NO1 og NO2. Med de høye prisene som er i Tyskland nå og med den omfattende kapasiteten som er på tysklandskabelen, er det grunn til å anta at uten flaskehalsen mellom de to sonene, så ville NO1 hatt like høy strømpris som NO2.

Vindmøller som står stille i Tyskland 

Det er lite vind i Tyskland og på kontinentet som er årsaken til de høye prisene. Tyskland betaler høy pris for strømmen og eksportkabelen som ble anlagt mellom Norge og Tyskland i 2021/22 gir prissmltte til Sør-Norge. Markedsmekanismen er slik at strømmen som produseres «flyter» fritt der det betales mest, og alle i området må betale samme pris (prissmitte ut fra kabel-kapasitet også om det ikke faktisk eksporteres).

Den nærmere årsak er at Tyskland og store deler av kontintentet la ned sin kjernekraft, og satset på billig russisk gass. Da krigen brøt ut i februar 2022 så stanset denne gassen i stor grad, og tyskerne satset da i stedet på ustabil vindkraft. Så er situasjonen at det tilnærmet ikke blåser i Tyskland i dag, og strøm må tyskerne ha. Derfor betaler de hva som helst for å få kjøpt strøm fra blant annet Norge, hvor våre politikere i fellesskap anla en kabel fra i 2021/22. Denne kabelen er så kraftig, at den alene kan forsyne 1 million husstander i Tyskland. Det ble også lagt en tilsvarende kabel til Storbritania, som kan forsyne like mange der. Alt fra kraftnettet i Sør-Norge (NO1) som har flaskehalser mot nett lenger øst og nord.

Strømstøtten

I går var det tre år siden den midlertidige strømstøtten ble innført med Marte Mjøs Persen som energiminister. Støtten gav den gang 90 prosent støtte for strømpris over 70 øre, og uten at fritidseiendommer og næringsliv ble omfattet. Strømprisen lå den gang på ca. 100 øre/kWt og det ble oppfattet som ekstremt. Senere er dette innslagspunktet blitt endret til 73 øre og nå har Regjeringen avtalt med SV at den skal endres ytterligere til 75 øre. Strømregningene for husholdningene blir tilsvarende større.

Etter strømstøtten er trukket fra, blir strømprisen på den dyreste timen ca. 3 kr/kWt. Det er tre ganger mer enn det strømprisen var da støtteordningen ble innført, før støtte ble trukket fra.

I løpet av tiden siden forrige valg har dessuten også nettleien gått kraftig opp.

I dag er strømprisen inkludert nettleie ca. 14 ganger så høy, som det prisen var da støtteordningen ble innført i 2021.

I tillegg har det den siste tiden vært dyrtid på alt.

Strømprisen forventes å bli høy også i morgen.

Regjeringen har valgt feil tiltak

Regjeringen har i løpet av de tre årene som har gått siden de overtok makta for norsk energipolitikk, tilnærmet ikke ytet noen støtte til norske husholdninger til energieffektiviseringstiltak. Den støtten som er gitt via Enova, er støtte som ikke passer vanlige folk. Det dreier seg om spesielle og dyre tiltak, og hvor støtten er liten og marginal. I motsetning til mange andre land, gis det for eksempel ikke støtte til å bytte vinduer, som er det mest effektive tiltaket i eldre bolighus. Det gis heller ikke støtte til etterisolering, med mindre du oppgraderer hele bygningskroppen på en gang – og betaler fagfolk for å gjøre det. Regjeringen stimulerer ikke til at noen gjør noen egeninnsats. Støres ord i går om at alle «har et ansvar» fremstår i beste fall meningsløst.

Dersom regjeringen hadde satset på landets husholdninger med enkle varige tiltak for å få strømregningene ned (og derved krafttilgang opp), kunne flere ha sikret seg selv og fått strømregningen ned ved mindre forbruk. Da ville ikke de høye strømprisene blitt merket så godt som de gjør nå.

Regjeringen har siden den tiltrådte i stedet satset på grønne tiltak som for vanlige folk fremstår som fantasitiltak; så som norske batterifabrikker, hydrogenfabrikker, karbonsamling og vindkraft. Ingen av disse tiltakene har imidlertid vist noen effekt, i hvert fall ikke hittil. Det de har vist, er store kostnader for oss skattebetalere som har betalt gildet. Et gilde som også har innbefattet store millionlønninger til de som har ledet disse selkapene, samtidig med at velferden så som skoler i nærmiljø, sykehjemsplasser og lignende nødvendige tiltak er blitt prioritert ned.

I flere land har myndighetene satset på kjernekraft. I Norge har dette ikke vært noe tema hos styrende myndigheter, utover å sette ned et utvalg. Dette utvalget (Kjernekraftutvalget) ble oppnevnt i juni i år, og skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.

Kjernekraftutvalget ledes av Cicero-direktør Kristin Halvorsen, tidligere leder av SV. Hun har i hvert fall tidligere uttrykt stor skepsis til kjernekraft. Utvalget skal ferdigstille og levere sin rapport til Energidepartementet innen 1. april 2026. Det gjenstår å se om utvalget anbefaler kjernekraft for vår del. I så fall kan vi vel påregne at noe slikt kan være ferdigstilt en gang i 2040. Vi får håpe landets regjering på et tidspunkt før dette finner en løsning slik at strømprisene kan gå ned.