I Danmark har nå 61 prosent av bygningsmassen energikarakteren C eller bedre, mot Norge hvor bare under halvparten har samme energiklasser (ca. 26 prosent). I Norge har 3 av 4 boliger dårligere energiklasse enn C, og hver fjerde bolig har dårligste energiklasse G. Det betyr at norske boliger trenger mye mer strøm til oppvarming, enn det danske boliger gjør.
Danmark økte andelen A-C fra 2019 (den gang 54 prosent) til 61 prosent i 2024, i følge Energistyrelsen. De er imidlertid langt fra «best i Europa», og ligger nå på 7. plass i siste oversikt fra EU`s oversiktprogram ODYSSE-MURE.
Det er grunn til å anta at Norge med bare 26 prosent, ville ha ligget på en jumboplass i Europa på energieffektivisering om Norge hadde deltatt i oversikten til EU-landene. Den norske satsingen fremstår mer som en satsning på å «presse» folk til å godta utbygging av vindkraft i norsk natur.
Norge kan dra ut opp mot 20 tWh ved energieffektivisering av bygg. Dette ble kjent allerede da Energikommisjonen avla sin rapport i 2022. Det tilsvarer flere tusen vindmøller i norsk natur.
Danmark har for sin del i lang tid planmessig arbeidet for å forbedre energikarakteren til landets bygningsmasse.
I 2019 beregnet danskene at landet ville spare mellom 120 og 160 milliarder kroner på utbygging av vindmøller, ved å energieffektivisere bygninger i stedet. Her hjemme skrev Teknisk Ukeblad om dette allerede i 2019. Det er grunn til å anta at det samme potensialet vil gjelde for Norges del, i hvert fall om en trekker inn verdi på norsk natur som en faktor i seg selv. En av representantene bør ta opp dette opp i et skriftlig spørsmål til Aasland.
Regjeringen Støre har heller ikke i løpet av regjeringsperioden som utløper neste høst, etablert et lignende energieffektiviseringsdirektorat slik Danmark har gjort (Center for energieffektivisering). Regjeringen har heller ikke satset tilsvarende på subsidier direkte overfor innbyggerne slik danskene har gjort.
Regjeringens satsing på 700 millioner kroner via Enova som ligger til grunn i budsjettet for 2025, er tiltak som folk flest ikke har mulighet til å oppnå, og når de strenge vilkårene er oppnådd for tilskudd, så står ikke tilskuddsbeløpet i forhold til investeringen som er gjort. Tilskuddsordningen er i realiteten en ordning for rike folk, og det viser utdelingen av energimerke for norges del hvor 3 av 4 norske boliger fortsatt har dårligere karakter enn C og en av fire har absolutt dårligste karakter.
Slik ser den danske fordelingen av energimerket ut:
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| A2020 til C | 54% | 56% | 55% | 59% | 61% |
| D til G | 46% | 44% | 45% | 41% | 39% |
(Kilde: Energistyrelsen Danmark)