Det er to måter å gjøre dette på. Den ene (den dyre bruk- og kast måten) er å bytte ut hele vinduene med nye vinduer som da monteres. Det må i dette tilfellet i tillegg settes inn nye foringer og lister fordi den nye vinduskarmen vil ha annen tykkelse. Det må i tillegg muligens gjøres en omfattende jobb dersom det er listefritt. En håndverker (med håndlanger) bruker i gjennomsnitt ca. 5 timer å utføre denne jobben (om det ikke er listefritt). Med timepris opp mot 1.000,-/timen så sier det seg selv at dette blir dyrt, selv om en kjøper et billig vindu. I tillegg kommer reise m.m for håndverker, da dette for en hel bolig er en flerdagsjobb. Innen bransjen så regner en kostnaden med bytte av et vindu i gjennomsnitt koster fra kr. 12.000,- og oppover, avhengig blant annet av hvor dyrt vindu en kjøper.
Den andre (billige miljøvennlige) måten er å beholde det gamle vinduet, og bare bytte glasset med et «passivhus-glass». Med helt ny teknologi er det nå mulig å sette inn tykke passivhusglass, i eldre vindusrammer. Der tar langt under en time. Alle vinduene i en vanlig stor bolig kan oppgraderes på denne måten i løpet av en dag. Hvorfor skifte ut hele bjelkelaget, når det holder å skifte ut parketten som ligger oppå og som er utslitt. Dette er samme problemstilling og den har både en økonomisk og miljømessig side ved seg.
Ikke mange vet det, at det er selve glasset som isolerer i et vindu og ikke karmene og rammen. Karmer og ramme blir regnet som «kuldebro», enten vinduet er gammelt eller nytt.
En betaler i dette sistnevnte tilfellet bare for glass, lister og pakninger samt den korte tiden det tar å utføre jobben som også kan inkludere kontroll av tegning mellom karm og vegg.
Det må i dette tilfellet benyttes samme glass som benyttes ved nyproduksjon av «passivhusvinduer», dvs. 48 mm tykk glasspakke med u-verdi 0,48 på glasset (dette betyr trelags glass på 4 mm med 18 mm argonlag mellom glasslagene). Dersom en ikke gjør dette, men benytter tynnere glasspakke slik glassmestere hittil har gjort med den tradisjonelle pvc-listen, oppnår en ikke 0,8 i isolasjonsverdi i vinduskonstruksjonen som er kravet til dagens standard.
Kostnaden med et slikt «vindusbytte» er ca. en tredjedel av et komplett vindusbytte som nevnt ovenfor, og med samme resultat (0,8 i u-verdi ut fra referansestørrelsen som blir benyttet). I tillegg til at prisen er lav, er måten også betydelig mer miljøvennlig enn å skifte ut hele vinduet. Dette fordi en slipper ny-produksjon av vindu, slipper produksjon av nye lister/foringer på innsiden, sparer transportutslipp samt byggavfall.
Denne måten for oppgradering av vinduer, antas være den mest lønnsomme investeringer for eldre boliger i dag som allerede har isolert gulv i oppholdsrom mot kald kjeller og loft/tak.
Det finnes mange myter rundt dette med glassbytte, blant annet at gamle vinduer er dårligere enn nye, at karmer er råtne osv. Alle disse er feil. Gamle norskproduserte vinduer i tre er laget av kjerneved, som kan stå i flere hundre år med riktig stell. Nye vinduer produseres derimot ikke med slik kvalitet på treet, og selve ramme/karm konstruksjonen med hengsler og åpningsmekanismer er dessuten tilnærmet identisk i dag som den som ble benyttet på 70-tallet. Les mer om slike myter her.
Energimedia Norge AS som eier ENEFF, har aksjonærer som også er aksjonærer i Z-Clix som utviklet den nye teknologien nevnt i artikkelen.
U-verdi
U-verdi er isolasjonsverdien på vinduene. Tallet 1,0, betyr dobbelt så god isolasjon som tallet 2,0 osv. Her er en oversikt over isolasjonsverdiene ut fra produksjonsår, så kan du se hvor mye du se hvor gode eller dårlige glass du har i dag (gjelder selve glassets isolasjonsverdi):
U-verdi for produksjonsår (glassverdi)
-
tom 1965: Enkelt vanlig glass:
-
U-verdi: 5,7 – 4,3
-
-
1965 – 1975: Tolags iolerglass, vanlig glass:
-
U-verdi: 2,8 – 2,5
-
-
1965 – 1975: To vanlige glass i koblede rammer:
-
U-verdi: 2,4 – 2,2
-
-
1975 – 1985: Trelags isolerglass fylt med luft:
-
U-verdi: 1,6 – 2,0
-
-
1985 – 1995: Tolags isolerglass, luftfylt:
-
U-verdi: 2,0 – 1,5
-
-
1995 – 2008: Tolags energiglass med argongass
-
U-verdi: 1,8 – 1,3
-
-
2008 – 2016: Tolags energiglass med argongass:
-
U-verdi: 1,4 – 1,1
-
-
2016 – 2023: Trelags energiglass med argongass, tykkelse 32 mm til 42 mm tykkelse:
-
U-verdi: 1,0 – 0,65 (avhengig av tykkelse)
-
-
2017 – 2023: Trelags lav-energiglass med argongass 48 mm:
-
U-verdi: 0,48
-