Ikke EU-tvang mot huseiere om energieffektivisering

Det nye EU-direktivet om energieffektivisering av bygg (EPBD) stiller krav til medlemsstatene, og ikke den enkelte bygningseier. Kravet direkte til bygningseier om oppgradering av energiklasse for eget bygg, ble forlatt i det endelige vedtaket som falt før jul. Når mange nordmenn nå irriterer seg over at de får direkte pålegg fra EU om egen bolig (når direktivet implementeres), beror dette på en misforståelse.

I stedet for å vedta en tvungen oppgradering av den enkeltes (dårlige isolerte) bygning, vedtok EU en gjennomsnittsreduksjon av det enkelte lands utslipp av Co2 ved forbruk av energi i bygg. Hvordan den enkelte stat vil løse problemet, er opp til de enkelte landene selv å avgjøre. For Norges del antas direktivet å bli gjenstand for politiske behandlinger nå fremover mot sommeren.

I følge direktivet skal hver medlemsstat (herunder altså Norge gjennom EØS-forpliktelsene) vedta en egen nasjonal ordning for å redusere den gjennomsnittlige primærenergibruken til boligbygg med 16 % innen 2030 og 20–22 % innen 2035.

Det ligger også i vedtaket at de nasjonale tiltakene må sikre at minst 55 % av reduksjonen i gjennomsnittlig primærenergibruk oppnås gjennom renovering av de dårligst isolerte bygningene.

For bygningsmassen for yrkesbygg krever vedtaket en forbedring ved renovering av de 16 % dårligst isolerte bygningene innen 2030 og de 26 % dårligst innen 2033.

Vedtaket stiller krav til effektiv og autorisert energimerking etter en europeisk felles mal (EPC). Den vil få betydning på flere områder, blant annet EU`s taksonomi som gjør at banker vil «tvinges» til å «premiere» energieffektive bygninger ved finansiering, ved gunstigere betingelser enn bygninger med dårlig energikarakter.

Konsekvensen av det endelige EU-vedtaket som stiller krav til statene og ikke bygningseierne, antas innebære et større ansvar for statene til å gi økomomisk kompensasjon/støtte til de bygningseiere som eventuelt blir pålagt å oppgradere eget bygg.